Barneverntjeneste
Velkommen til Nærøy kommune!
Tlf.: 74 39 33 00
MENY:
KONTAKT OSS:
Telefon:
Servicetorget: 74 38 26 00
E-post:
postmottak@naroy.kommune.no
Postadresse:
Nærøy kommune
7970 Kolvereid
Besøksadresse:
Idrettsveien 1
7970 Kolvereid

Åpningstid: 08.00 - 15.30
Bankkontonr.:
4467 07 80039
Organisasjonsnr.:
944 350 497
GENERELT
ANSATTE
SKJEMA/INFO
Interkommunal barneverntjeneste for Ytre Namdal (Leka, Nærøy og Vikna kommuner), hovedkontor lokalisert Vikna kommune.

BARNEVERNSTJENESTEN I YTRE NAMDAL
Kommunene Leka, Nærøy og Vikna har fra 01.07.2005 etablert felles barneverntjeneste, med hovedkontor på Rørvik. Tjenesten består av 5,5 årsverk.

Formål:
- Å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.
- Å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

Ansatte/ organisering:
Tjenesten disponerer 5,3 fagstillinger, og 20% merkantil ressurs. I tillegg disponerer barneverntjenesten i Nærøy og Vikna sammen 50% stilling som hjemmekonsulent hvor formålet med stillingen er å gi veiledning og opplæring til familier med særskilte behov.


Barnevernleder Heidi Aune

Tjenesten har kontorer i 2. etg på Samfunnshuset
Telefon 74 39 33 00
Faks 74 39 34 45

Generelle opplysninger:
Tallet på antall registrerte barn hos barneverntjenesten endres stadig. Tjenesten rapporterer endringer til fylkesmannen kvartalsvis. I tillegg til oppfølging av barn med tilhold i Leka, Nærøy eller Vikna har barneverntjenesten ansvar for å engasjere og følge opp tilsynsførere for barn som er plassert i fosterhjem i Ytre Namdal.

Barneverntjenesten jobber også med saker i fht Lov om adopsjon og Lov om barn og foreldre. Tjenesten har imidlertid ingen myndighet knyttet til disse lovverkene, men sørger for bla kommunal saksbehandling i adopsjonssaker.

GENERELL INFORMASJON OM BARNEVERNSTJENESTEN:

Lovverk/myndighet:
Barneverntjenesten er en kommunal tjeneste som i hovedsak har ansvar for å utføre det løpende arbeid som følger av lov om barneverntjenester. Dette innbefatter bl.a. å gi råd og veiledning, treffe vedtak i h.h.t. lovverket, evt. innstille til vedtak, forberede saker for behandling i fylkesnemnda for sosiale saker i Nord- og Sør-Trøndelag samt iverksette og følge opp tiltak.

Barneverntjenesten har myndighet til å:
* Fatte vedtak om frivillige hjelpetiltak
* Formidle plass i fosterhjem, mødrehjem eller institusjon når foreldrene er enige i det
* Fatte midlertidig vedtak i akuttsituasjoner
* Kreve godkjenning av plasseringssted for barn som foreldre selv plasserer utenfor hjemmet
* Kreve bistand fra politiet til gjennomføring av undersøkelser

Klage på enkeltvedtak fattet av barneverntjenesten avgjøres av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Barneverntjenesten skal også yte råd og veiledning og bistå i forhold til saker etter Lov om barn og foreldre og Adopsjonsloven.

I tvangssaker for barneverntjenesten er det Fylkesnemnda som avgjør. Fylkesnemnda er et uavhengig statlig organ som er opprettet for dette formålet. Barneverntjenesten fremmer sak, og fylkesnemnda fatter vedtak. Fylkesnemnda er felles for Nord- og Sør-Trøndelag. Fylkesnemnda består av 1 jurist, 2 sakkyndige medlemmer og 2 lekmenn.

I praksis betyr dette at barnevernet fremmer en sak for avgjørelse til en egen uavhengig instans. I arbeidet med dette bruker barnevernet vanlig vis en eller flere sakkyndige som møter som vitne i saken. I tillegg møter ofte skole og eller andre offentlige instanser som er inne og yter tjenester i familien. Barn som har fylt 15 år er selv part i saken og har rett til å være representert med egen advokat, og denne parten står fritt til å kalle inn vitner i saken. Ofte vil slike vitner være naboer

Får kommunen medhold i sitt forslag til vedtak har kommunen 6 uker på å iverksette slikt vedtak. Søknad om utsatt iverksettelse kan fremmes av privat part - og avgjøres således ikke lokalt! Plassering av barn skjer da vanligvis i fosterhjem. Disse rekrutteres av statens barnevern som har dette ansvaret. Når kommunen fremmer en sak for fylkesnemda informeres statens barnevern om dette slik at egnet forsterhjem kan kontaktes/ rekrutteres. Flytting av barna skjer da oftest i samarbeid mellom familie og barnevern. Saken kan ankes av annen part som gjengitt i neste avsnitt.

Vedtak fattet i Fylkesnemnda kan overprøves av Tingretten. Anke på dommer i Tingretten hører inn under Lagmannsrettes myndighetsområde.

Barneverntjenesten er underlagt reglene for saksbehandling i h.h.t. Forvaltningsloven og Offentlighetsloven.

KORT ORIENTERING OM BARNEVERNSARBEID/ BARNEVERNLOVEN:
(Hentet fra hjemmesiden til barne og familiedepartementet).

Ansvarsfordeling
Kommunen, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Fylkesmannen, Fylkesnemnda for sosiale tjenester, og Barne- og familiedepartementet har alle oppgaver etter barnevernloven.

Kommunen skal sørge for at den har en barneverntjeneste som utfører det daglige løpende arbeidet etter loven. Barneverntjenesten skal gi råd og veiledning, treffe vedtak etter loven eller forberede saker for behandling i fylkesnemnda, iverksette og følge opp tiltak.

Barne-, ungdoms- og familieetaten består av fem regionale barnevernmyndigheter og en sentral barnevernmyndighet (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). De regionale barnevernmyndighetene skal bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet, bistå kommunene med rekruttering og formidling av fosterhjem og for at fosterhjemmene får opplæring og veiledning. Etaten har også ansvar for godkjenning av private og kommunale institusjoner som benyttes etter barnevernloven.

Fylkesmannen skal føre særlig tilsyn med barnevernvirksomheten i den enkelte kommune. Det innebærer at fylkesmannen skal påse at kommunene utfører oppgavene etter barnevernloven, sørge for at kommunene får råd og veiledning, og føre tilsyn med barneverninstitusjonene. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak barneverntjenesten fatter etter barnevernloven (og som ikke hører inn under fylkesnemndas myndighetsområde).

Fylkesnemnda for sosiale saker er et domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet i blant annet saker om omsorgsovertakelse og om tvangsinngrep ved alvorlige adferdsvansker. Det er 12 nemnder i landet. Nemnda består i den enkelte sak av en leder som er jurist, to sakkyndige medlemmer og to medlemmer fra et alminnelig utvalg. Avgjørelser fattet av fylkesnemnda kan bringes inn for tingretten.

Barne- og familiedepartementet skal føre tilsyn med at lov og øvrig regelverk blir anvendt riktig, sørge for at erfaringer med loven blir evaluert og foreta nødvendig endringer. Departementet har også ansvar for å gi retningslinjer og instrukser, sette i gang forskning på området, utvikle den generelle barnevernpolitikken og legge til rette for at det finnes tilgjengelig informasjon om barnevernet. Barne- og familiedepartementet er ikke klageinstans i enkeltsaker

Barnevernet skal så langt som mulig bidra til at familien får best mulig vilkår for å ta vare på barna sine. I tillegg bør barn og unge slippe å skilles ut fra fellesskapet i eget nærmiljø ("nærhetsprinsippet"). Norsk barnevernpolitikk legger stor vekt på å videreutvikle og spre familie- og nærmiljøbaserte arbeidsmetoder i barnevernet.

I tillegg til å bli beskyttet, har barn rett til å medvirke. Barn har rett til å si sin mening og bli hørt på i samsvar med alder og modning. Dette gjelder særlig i forhold til administrativ og rettslig saksbehandling i saker som berører barna sterkt.
Fordi ansatte i barnevernet kan få kjennskap til mange personlige opplysninger, har tjenesten en omfattende taushetsplikt. Barnevernet kan imidlertid gi opplysninger til andre forvaltningsorganer når dette er nødvendig for å fremme tjenestens oppgaver.

Saksgang i barnevernet
En barnevernsak starter gjerne med en melding til barneverntjenesten i den kommunen barnet oppholder seg. Meldingen kommer ofte fra familien selv, nærmiljøet, helsestasjonen, barnehagen eller skolen. Barnevernet skal innen en uke vurdere om meldingen skal følges opp med en undersøkelsessak eller om den skal henlegges.

En undersøkelsessak skal foretas dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan være grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen kan føre til at saken henlegges, eller at barneverntjenesten går inn med råd, veiledning og evt. hjelpetiltak for barnet og familien. Mye brukte hjelpetiltak er støttekontakt, barnehageplass, avlastning i hjemmet og økonomisk stønad til dekning av f. eks fritidsaktiviteter for barnet. Barnevernet kan også formidle plass i fosterhjem, mødrehjem eller institusjon. Hjelpetiltakene er frivillige. Barn som har vist alvorlige adferdsvansker kan taes inn på institusjon på grunnlag av samtykke fra foreldrene eller fra barnet selv dersom det er over 15 år.

Dersom det ikke kan skapes tilfredsstilende forhold for barnet ved hjelpetiltak og dersom det for eksempel er alvorlige mangler med den daglige omsorgen barnet får, vil kommunen fremme forslag til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Barnet vil da normalt bli plassert i fosterhjem. Dersom fylkesnemnda vedtar at omsorgen skal overtas, skal fylkesnemnda også fatte vedtak om samvær. Barn som har vist alvorlige adferdsvansker kan plasseres på institusjon uten samtykke, men etter vedtak fra fylkesnemnda.

Barneverntjenesten har ansvar for å sette i verk fylkesnemndas vedtak. Tjenesten skal også oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem. Samtidig skal barneverntjenesten nøye følge utviklingen til de barn det er truffet omsorgsovertakelse for, og likeledes utviklingen til deres foreldre. Når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg skal fylkesnemnda oppheve vedtaket om omsorgsovertakelse. Barnet vil likevel ikke bli tilbakeført dersom det har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet.Fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for tingretten og ankes videre i det ordinære domstolapparatet.

Noen ganger haster det å gi barn et omsorgstilbud utenfor hjemmet. I slike tilfeller kan barnevernet treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet. Hjelpen kan gies i form av frivillige hjelpetiltak. Dersom foreldrene ikke samtykker i plasseringen, skal vedtaket snarest til fylkesnemnda for foreløpig godkjenning, og senest innen seks uker skal selve saken sendes fylkesnemnda.

Hjelpetiltak i hjemmet
Hjelpetiltak er et tilbud som barneverntjenesten gir når forholdene i hjemmet, eller andre forhold, gjør at et barn har behov for særlig støtte og hjelp. Loven inneholder ingen uttømmende oppregning av aktuelle hjelpetiltak, men nevner noen eksempler som bl.a. støttekontakt, barnehageplass og avlastningstiltak i hjemmet. Familiestøttende metoder som blant annet PMT og MST tilbys også som hjelpetiltak i hjemmet.

Hjelpetiltak kan som hovedregel bare iverksettes dersom familien samtykker til tiltaket. Opphold i barnehage eller andre dagtilbud kan imidlertid iverksettes ved pålegg til foreldrene. Det samme gjelder tilsyn i hjemmet. Det er bare fylkesnemnda som kan fatte vedtak som pålegger foreldrene å ta i mot hjelpetiltak.

Ved utgangen av 2002 var det 20 843 barn som mottok hjelpetiltak i hjemmet. Over 85% av alle barn i barnevernet mottar frivillige hjelpetiltak i hjemmet.
De frivillige hjelpetiltakene omfatter også frivillig plassering utenfor hjemmet, jf. § 4-4 femte ledd.

Tiltak utenfor hjemmet
For flertallet av de familiene som er i kontakt med barneverntjenesten, er hjelpetiltak tilstrekkelig. For noen familier kan det være urealistisk med hjelpetiltak fordi omsorgsevnen er for svak. Likevel skal hjelpetiltak være vurdert og om mulig prøvd, før en går til det skritt å foreslå omsorgsovertakelse. Det er bare dersom hjelpetiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig at det kan være aktuelt å plassere barn utenfor hjemmet. Barn kan plasseres utenfor hjemmet både med og uten foreldrenes og barnets samtykke.

Frivillig plassering utenfor hjemmet som hjelpetiltak
Når barn plasseres utenfor hjemmet som et frivillig hjelpetiltak, skjer det med hjemmel i barnevernlovens § 4-4 femte ledd. Denne muligheten skal først og fremst benyttes når foreldrene forbigående er ute av stand til å ivareta den daglige omsorgen. I slike tilfeller kan barneverntjenesten skaffe plass i fosterhjem, barneverninstitusjon eller særlige foreldre-barn tiltak (f eks mødrehjem). For ytterligere informasjon, se Barne- og familiedepartementets retningslinjer av 10. desember 1998 Hjelpetiltak - barnevernloven § 4-4 (Q-0982), med endringer gitt i Q-9/00.

Omsorgsovertakelse
Omsorgsovertakelse er bare aktuelt dersom barnets situasjon er alvorlig, og situasjonen ikke kan avhjelpes ved bruk av frivillige hjelpetiltak. Lovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og det er derfor stilt strenge vilkår for omsorgsovertakelse. Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan bl.a. treffes dersom barnets utsettes for alvorlig omsorgssvikt eller blir utsatt for mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet.
Det er bare Fylkesnemnda for sosiale saker som har myndighet til å treffe vedtak om omsorgsovertakelse. Saken skal utredes og forberedes av kommunens barneverntjeneste. Når fylkesnemnda gjør et slikt vedtak, skal den alltid fastsette en samværsordning mellom barnet og foreldrene. Barn som det er vedtatt omsorgsovertakelse for kan plasseres i fosterhjem eller institusjon.

Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner
I utgangspunktet er det bare fylkesnemnda som kan treffe vedtak om å plassere barn utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke. Fordi det noen ganger haster med å treffe vedtak, kan barneverntjenesten (og i noen tilfeller påtalemyndigheten) treffe såkalte "hastevedtak". Slike vedtak skal sikre at barn kan bli plassert utenfor hjemmet umiddelbart i krisesituasjoner. For ytterligere informasjon, se Barne- og familiedepartementets retningslinjer av 15. oktober 1998 om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner .
NYTTIG:
Hurtigvalg:
Søk:
Legekontoret
Nærøy kommune har mange flotte tomter i attraktive boligfelt
Internkurs